Handelens og Sjøfartens Hus er tegnet av arkitekt og ingeniør Adolf Bredo Stabell Greve (1871-1931). Greve var særlig kjent for sine monumentale undervisningsbygg og forretningsgårder, gode eksempler er hovedbygningen til Norges tekniske høyskole i Trondheim og Theatercafeen i Oslo. Bygget sto ferdig i 1931 og betegnes i Nordisk nybarokk stol.
Fresco maleriene i store festsal er malt av Arne (Wallem) Lofthus (1881–1962). Lofthus er Bergensfødt, men studerte og bodde hele sitt voksne liv i København. Som kunstner knyttet Lofthus seg til den ny impresjonistiske tradisjonen fra århundrets begynnelse. Han dyrket det frie, maleriske penselstrøk og det bevisste artisteri. Dette kom ofte til uttrykk i en raffinert fargeskala, som regel med duse og neddempede farger. Lofthus solide erfaring med freskomaleri og hans interesse for det dekorative, gav ham en rekke større monumentalutsmykkinger både i Danmark og Norge, deriblant både Handelens og Sjøfartens Hus, Bergen (1933) og Norges Rederiforbund, Oslo (1934) for å nevne noen.
Christopher Severin Knag (1855- 1942) var møbelkunster i Bergen, og startet møbelfirmaet Chr. Knag. Typisk for Knag-møbler er innlagt intarsia i tre. Knag stilte ut på verdensutstillingen i Paris i 1900- og mange utstillinger etter det. Han oppnådde høye utmerkelser, og møblene hans er i dag å finne ved ulike museer, blant annet ved Kunstindustrimuseene i Bergen, Oslo og Trondheim. Knag-møbler ansees i dag som familieklenodier og samleobjekter.
Handelens og Sjøfartens hus i Bergen med Grand selskapslokaler i spissen har mange historiske referanser tilknyttet Bergens utvikling på tidlig 1900 tallet innen både arkitektur, interiør og kunst.
